Meny +

Kopervik

Byen Kopervik har en sjarmerende blanding av gammel og ny bebyggelse, og byr på mange overraskelser. På Treborg finner man noe av den gamle bebyggelsen, med vel bevarte gamle trehus så vel som spennende nybygg.

Bronsealdergravhaugen på Eide og en hellegrav fra jernalderen på Varden i Kopervik tyder på at området har hatt fastboende i flere tusen år. Senere vet vi at gården Stangeland har spilt en sentral rolle og hatt fast bosetting fra folkevandringstiden (ca. 400 e. Kr.) I middelalderen skal Kong Sverre Sigurdson ha bygget en treborg på neset mellom Stangelandsvågen og Vågen.

På samme måte som i Skudeneshavn og Åkrehamn var det silda som satte fart i Koperviks store vekst på 1800-tallet. I 1866 ble Kopervik ladested, og hadde på slutten av 1800-tallet utviklet seg til et betydelig handelssted. Det var sjøhusene, salteriene og senere hermetikkfabrikkene langs Stangelandsvågen og Vågen som var det største grunnlaget for fremveksten av Kopervik.

Kopervik var lossted på Karmøy. Losstasjonen var i en periode Skandinavias største, med ca. 135 loser. Her kunne skip få hjelp til å loses inn til en trygg og god havn, eller videre langs skjærgården på Vestlandskysten. I dag er det en av de få losstasjonene som er igjen i Norge.

I 1965 ble Kopervik en del av Karmøy kommune, og fikk etter hvert status som kommunens administrasjonssenter. I dag har Kopervik nærmere 11 500 innbyggere og er den største av de tre byene i kommunen.

I dag er Kopervik en levende liten småby, med flott havneområde for de sjøfarende, og lun gågate for de handlende. Byen har en rekke småbutikker og kaféer, og tilbyr mange aktiviteter fra kulturhus, bibliotek og kino til skateanlegg og svømmehall.